Otta–Flåm
Besseggen, Galdhøpiggen og Sognefjellet — Norges høyfjell på tvers, fra Dovrebanen til Bergensbanen.

Fakta
| stopp | 13 |
| Ende til ende | 10.5 t |
| Reisemåte | kollektiv, bil, buss |
| Hjem | Otta → Flåm |
Når det er fullt av folk
| Måned | Når det er fullt av folk |
|---|---|
| januar | 4 % |
| februar | 7 % |
| mars | 10 % |
| april | 13 % |
| mai | 28 % |
| juni | 57 % |
| juli | 100 % |
| august | 79 % |
| september | 36 % |
| oktober | 13 % |
| november | 7 % |
| desember | 5 % |
Travlest: juli. Roligst: januar. Ankomne gjester per måned som andel av rutas egen travleste måned. Tallene er SSBs, snittet over sju hele år. De teller dem som overnatter, så dagsturister og cruisepassasjerer er ikke med.
Stoppene langs ruta
- Otta · 0 t
Knutepunktet for Jotunheimen og Rondane — herfra går bussen til Norges høyeste fjell. - Vågå · 0.5 t
Bygda der veien deler seg: sørover Valdresflye til Gjende og Besseggen, vestover til Lom og Galdhøpiggen. Stavkyrkja fra 1130 ble bygget om til korskirke på 1620-tallet med materialer fra den gamle — den er eldre enn den ser ut. - Gjendesheim · 1.6 t
DNT-hytta ved østenden av Gjende, der Besseggen begynner og slutter. Vannet er grønt fordi Muru fører breslam ut i det — fargen er stein, ikke alger, og den skifter med hvor mye breen smelter. - Besseggen · 2.2 t
Eggen mellom to vann i hver sin farge: Bessvatnet ligger blått 400 meter over det grønne Gjende, og stien går på ryggen mellom dem. Norges mest gåtte fjelltur, med rundt 60 000 i året — og fortsatt en tur der folk snur på det bratteste partiet. - Lom · 3.4 t
Stavkyrkja fra rundt 1160 er en av de største som står, og en av svært få som fortsatt er sognekirke — den brukes til gudstjeneste, ikke bare til omvisning. Bygda under er utgangspunktet for Galdhøpiggen og har bakeriet folk kjører omveien for. - Galdhøpiggen · 4.2 t
Nord-Europas høyeste fjell utenfor Kaukasus, 2469 meter. To ruter går opp, og de er ikke samme tur: fra Juvasshytta krysser stien Styggebreen og krever guide og tau, mens ruta fra Spiterstulen er brefri, men 1470 høydemeter og en time lengre hver vei. - Sognefjellet · 5.3 t
Nord-Europas høyeste fjellovergang med fast dekke, 1434 meter på det høyeste. Veien var kløvsti for salt og fisk mellom Sogn og Gudbrandsdalen i århundrer før den ble bilvei i 1938, og går gjennom et landskap av bart berg, snøfonner og vann som ligger frosne til langt ut i juni. - Turtagrø · 6 t
Der norsk fjellklatring begynte: herfra gikk William Cecil Slingsby og følget hans opp Store Skagastølstind i 1876, og Hurrungane over hotellet er fortsatt landets tetteste samling av tinder over 2000 meter. Det gamle hotellet brant i 2001; det som står nå er bygget i samme rolle. - Skjolden · 6.6 t
Innerst i Lustrafjorden, som er innerst i Sognefjorden — 205 kilometer fra havet, og dermed så langt inn i verdens nest lengste fjord som det går an å komme. Fra 1434 meter på Sognefjellet til fem meter her tar under en time, og det er hele Norge i én kjøretur. - Urnes stavkyrkje · 7.5 t
Den eldste stavkyrkja som står, bygget rundt 1130, og den første norske oppføringen på UNESCOs verdensarvliste. Nordportalen er eldre enn kirken selv — gjenbrukt fra et bygg fra 1000-tallet, med dyr og slyngbånd skåret i en stil som har fått navn etter stedet. - Nigardsbreen · 8.4 t
En brearm av Jostedalsbreen, den største isbreen på fastlandet i Europa. Isen står blå fordi den er presset så tett at all annen farge blir slukt, og den har trukket seg mer enn to kilometer tilbake siden 1930-årene — merkesteinene langs stien viser hvor fronten sto hvilket år. - Sogndal · 9.3 t
Regionsenteret i Sogn, med flyplass, studenter og fruktgårder i liene ned mot fjorden. Herfra går veien videre til Flåm gjennom Lærdalstunnelen — verdens lengste veitunnel på 24,5 kilometer, med blå fjellhaller underveis for at sjåfører ikke skal sovne. - Flåm · 10.5 t
Flåmsbana ned til Aurlandsfjorden — 20 tunneler og 5,5 % stigning på 20 km.